22. Langt ifra stadens porte.

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Langt ifra stadens porte,
bagved de golne moer,
langt udpaa Tripolis sletter
lever en eneboer.

Hans læber er smalle og strenge -
ingen har seet dem smile.
Hans øine er store og kloge,
aldrig de lukkes til hvile.

Han kjender til al den visdom,
som nogentid mennesker lærte.
Hans øine har gjennomskuet
al livets dunkleste smerte.