Byens Metafysikk

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Byens Metafysikk

Dikt, Rolf Jacobsen Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindealleenes fuktige røtter og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre. Gassledningenes hule blodårer. Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper, fra vestens villafasader bak spirea – de samme usynlige lenker av jern og kobber binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank hundre mil i mørke. Byens jernkledde innvolder arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

1933