Byens Metafysikk
Byens Metafysikk
Dikt, Rolf Jacobsen Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindealleenes fuktige røtter og parkplenene:
Telefonkablenes nervefibre. Gassledningenes hule blodårer. Kloakker.
Fra østens skyhøye menneskealper, fra vestens villafasader bak spirea – de samme usynlige lenker av jern og kobber binder oss sammen.
Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.
Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank hundre mil i mørke. Byens jernkledde innvolder arbeider.
Men oppe i dagen danser jo du med flammende fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens hvite øie og ny kåpe i solskinnet.
Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.
1933