Den fremmede

Jeg ble vekket

Av et bank på min dør

Midt på natten.

Foran meg sto en mann.

Det var hull

I klærne hans,

Håret var ugredd,

En råtten stank

Rømte fra ham.

Han ba meg,

Stille og mykt:

“Har du brød og vann?

Jeg er sulten og tørst,

Føttene mine er utslitte

Og øynene mine tunge.”

Uten ord lukket jeg døren.

Dagen etter

Spiste jeg restemat

Før jeg forlot huset.

Jeg så,

Liggende i et kratt,

En mann.

Det var hull

I klærne hans,

Håret var ugredd.

Han var død.

Men ansiktet lyste opp,

Huden var fager.

Det duftet roser.

Uten ord gikk jeg videre.

- Øystein T.V. Hodne