Dyrene

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Hunden kommer er den kallet,
katten lister seg da bort.
Geita er på kneet skallet,
bjørnerompa ganske kort.
Sier Wergeland,
vi må kjenne ham,
vi må lære alt han skrev for norske barn!

Stolte hest kan langt meg føre,
han kan trekke plog og harv.
Mikkel rev med spisse ører
er og blir en listig skarv.
Sier Wergeland...

Ulven tuter fælt i skogen,
følger rappe hares spor.
Musa lever godt på låven,
grevlingen i bakken bor.
Sier Wergeland...

Gaupa lurer i fra treet
på den arme lappens rein.
Kua tygger drøv på kveet.
Røyskatt gnager under stein.
Sier Wergeland...

Lodne jerv er alt forsluken.
Geita gnager gjerne bark.
Oteren lister seg på buken,
stjeler fisk i fiskepark.
Sier Wergeland...

Det er enda mange flere,
det er flaggermus og vånd.
Beveren som kan unnvære
til sitt hus byggmesters hånd.
Sier Wergeland...

Alle går i egne klær
og har sin egen karakter.
Egne plager, egne gleder,
Gud, vår fader, deres er.
Sier Wergeland...

Alle må hva de fortære
skaffe seg ved egen makt.
Gid til menneskenes ære,
det om dem og kan bli sagt!
Ønsker Wergeland...