Et lite minne om de dyrene som sitter i buret sitt hver eneste dag

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg sitter her i buret hver eneste dag.
Ser ut på det grønne gresset som er utenfor mitt bur.
Tenker på de gode dager i mitt liv, da jeg
    var midtpunkt for venner
og kjente. Nå er de gode dager forbi og jeg sitter her
og lengter etter å komme
ut av det trange buret jeg sitter i hver
    eneste dag,lengter etter kjærlighet,frihet
og den pleie jeg aldri får. Jeg hører de voksne
    si til de små at du lovte å pleie det dyret
du fikk. Men det eneste jeg får er en gulrot
    og tørrfòr og en flaske med vann, men verken
mat eller vann er det jeg trenger mest nå, det jeg
    trenger er kjærlighet og den pleie og omsorg
jeg aldri lenger får.
Kan du høre meg Gud? Kan du ta meg vekk fra denne jord?