Fjæra

FJÆRA

JEG VANDRER I FJÆRA, BLANT STEINER SÅ GLATT
SER BORT PÅ EN TUE, DER MÅKENE SATT
DER LIGGER DET STOKKER, OG KAVLER AV GLASS
JEG SPARKER EN BOKS, OG PÅ DEN STÅR DET GASS

EN BØLGE SOM SKVULPER, OG LAGER EN SANG
SOM SURRER I HODET, JA GANG ETTER GANG
HER FINNER JEG ROEN, BLANT STEINER SÅ FIN
JEG FØLER EN LYKKE, SOM BARE ER MIN

Håvard 2012

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.