Fri Fugl

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk


Hvis jeg var en fri fugl...

Hvis jeg var en fri fugl ville jeg flydd vekk fra deg. Men du eier meg fult og helt. Du har besatt meg med dine tanker og idealer. Jeg vil ikke ha deg og fremdeles lengter jeg sårt etter din berøring, din bekreftelse på at jeg er, finnes og eksisterer. Jeg er fanget i mitt eget sinn. Min kropp er ikke lenger min. Jeg vil bare bryte meg fri og fly høyt. Fly langt vekk fra deg og befri meg selv fra ditt grep som har fengslet meg. Jeg elsker deg så mye at det er blitt en gift som spiser meg levende... En gift som sprer seg sakte, infiltrer alt og tar ned alt på sin vei. Vil jeg noen gang føle meg fri. Jeg er en stemplet fugl, ikke lenger ren, skitten, forgiftet, illeberørt, og fremdeles er det kun deg jeg ser i sikte... Kun du kan slippe meg fri... Dine ord, din berøring kan og betyr alt for meg. Jeg er ingenting uten deg... jeg prøvde å bryte meg fri, men jeg er lammet... Du er det jeg kjenner til, du er hjemmet mitt... Så ta meg tilbake hjem...til mitt fengsel... en stemplet fugl tilhører ikke lenger der ute...Vis meg nåde og la meg komme hjem....