Hør, menneske

"Der midnattssolen aldri skinner"


Hør, menneske —
Du iler i din søken, fremad, fremad, fremad!
Er du blind for det som ligger bak?
— det som lurer knugende der akter
når du efter nye horisonter jakter.

Hør! La dig ikke blende. Spør dig selv:
Med hvilket øye mon jeg skimter lyset?
Og i hvilken ende av hvilken tunnel?
Når du mot himlens tindrende stjerner myser

gjør du klokt å legge dig på minne:
Selv i trange juv og revner dunkle,
ja selv der midnattssolen aldri skinner,
fins andre lys som like prektig funkler.

- R. Andorsen, «Tanker fra et sted uten håp eller ønske om fastlandsforbindelse», Rognkjeks Forlag, 1967.

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.