I Skovens Ly jeg sidder

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

av Johan Sebastian Welhaven

I Skovens Ly jeg sidder
Ved Birkens Rod;
Blandt Vaarens Lyst og Kvidder
Synker mit Mod.

Men her, bag disse Skygger,
Jeg fandt et Skjul;
I Birkens Grene bygger
En stille Fugl.

Jeg skal en Vaardag huske
Med varigt Savn;
Da klang fra alle Buske
Et deiligt Navn.

Der er en Rune ristet
I Birkens Hud;
Den har sin Krone mistet,
Er gaaet ud.