Jonas K Pettersen : Fremad, vi begynner innefra

Møter jeg henne jeg vagt klarer skimte, gjennom dørsprekken til mitt sinnsyke sinn. Håper jeg min nihilistiske smerte vil forsvinne, og åpne hjertet mitt til universets uendelige varme. Vi alle vi kjenner det i nærvær av den som utfyller den andre slik som kodene var ment for. Koder, tall, bokstaver skrevet av støv i mengdenes tall. Eksistens uvesentlighet blottet seg for bevissthetens unnfangelse av galskap, slik dette tilslørede mørket én gang formløs, fornå til evig tid evolvert til materie i rom hvor mening forblir uforstand. Meningsløst varierer rommet dets videlse, imens i abyssen av kerpres innstiller grå massen det fremkaltes absurditet.

av Jonsekris (ris og ros)

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.