Kjærlikens vrede

Kjærlikens vrede av oscarbjork

Vi går alle rundt og vandrar med denne ballen i bryste
Vi smiler til kvart eit ansikt forsikrar andre med varm sikt
forsikrar andre slik ingen kan klandre

Kva då med kjærliken?

Ho vender seg mot meg og stirrar meg ut
Eg stirrar tilbake og vandrar så ut
men eg hugsar kvar ein detalj

De pene bustete gylne raude håret
Dei små varme augo som skinte som sjela mi tilbake til di
Den pene frakken med de søte knapper på
Men det er ikkje utan grunn eg hugsar alt dette

Grunnen var smile, de lille korte smile, som rørte mitt hjerte
Den varme sommerbris, varmet på forskjellig vis
og møtte ingen tvil, om at eg var din.

Eg veit ikkje kven ho var eller kjem til og bli
Eg kan vel bare la vere og slandre vidare
Det er nemlig bare kjærliken som har skutt meg med si falske bue.