Klokka mi
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk
Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:48
Knuste dens glass, og dens visere visnet
Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:49
Hørte jeg den tikke i smerte
Dens smilende fjes
Var nå deformert
Klokka mi er ikke glad lenger
Og tikket om hjelp og litt penger
Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 8:51
Ga den fra seg et siste pust
Han grodde små viserbein
Og tok fatt bortover veien
Mens dens føtter knakk brutalt i to
Og hans uutholdelige og hjerteskjærende tikk
Ble hørt fra en dam av klokkeblod
Klokka mi
Den falt ned fra veggen i går kveld
Klokka 9:02
Døde den sakte, smertefullt og brutalt av blodtap
Klokka mi