Laubær

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Treet vokser ujevnt og stillferdig –
selvstendig men kollektivt.
Naturens forventninger de samme -
men annerledes.
Grenene skjelver av forventning -
fyller jeg min bark?

Side om side -
men likevel alene.
Røttenes dans -
en endeløs påminnelse.
Frykten for det oppnåelige –
fyller kvaens ambivalente smak.

Solen treffer -
skyggens tid er forbi.
Knoppene strykes ømt av vinden.

Røttene hyler i forløselsens makt
Bladene fylles av følelser, farge, liv.
Barken sprekker -
Stammen seirer, treet.
Livet har tatt enda et gissel.



Add your comment
Norske Dikt welcomes all comments. If you do not want to be anonymous, register or log in. It is free.