Lauv

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Lær av bladene på marken.
Du er god som ser.
Gjør verden rik på ord
Som du har født,
Før høsten gjør deg kald,
Og lauvet blir til jord.
Ditt hus er tomt,
Og din elskede dør
I vinterstorm.

Hvor er vi nå i livet?
Tiden stopper ikke opp.
Selv om vi dør, er noen etter oss
Og feier golvet.
Og noen planter marken med sitt frø,
Mens andre klatrer høyt.

Porten kjennes vid,
Og alle slippes inn som må.
Unevnelige ord blir sagt,
Og englene har nattevakt.
Hvor skal vi av?
Mot høyre går et tog
Av arbeidsfolk, og fremmede
Fra alle land. Vi følger med,
Og ser at vi er søskenbarn
Mot samme sted.

Vi reiser gjennom livet
Med varsomt blikk, og åpent sinn,
Mot lyset og gjenskapelsen,
Og fylles opp av glede, fred,
Og sang som toner gjennom alt.

Og noen haster inn i evighet.
Fortell det videre.
Og du blir født på ny,
Som stjerne over Betlehem.


av SigveLauvaas (ris og ros)


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.