Minnene

Jeg dro avsted i natt, på en lang reise, ikke at jeg skulle på tur, hva med bagasjen?
Avsted til det dypeste, innerste, det jeg trodde var glemt, gjemt fordi det aldri var ment. Med tog?
Var der en stund, en måned, ett år?
Våknet med et vagt minne,
Så kjente jeg den, denne bittersøte smaken, smak av tidens oppvåkning, husket hvordan en vårvind kjærtegnet ansikt, kropp, kjente hvordan det kriblet i magen, i hodet..,som en våryr sommerfugl, hørte lyden av et tog som dundret forbi, et minne bare jeg skjønte, kun mitt, ikke delt...de reisene som aldri tok slutt, togene som alltid for forbi, på vei til noen som ventet.
En natt for ombordstigning til returen..en nattforestilling av forståelse,
Uansett hvor langt du reiser...minnene er alltid med

Minner: Trone

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.