Mot

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg når overflaten,
jeg starter å se verden bedre, nei.
klarere?
er dette verdenen folk lever i?
jeg skal ikke miste meg selv.

For år etter år har jeg vandret,
med korn i mine øyne - som

ørken leter seg fram i havet.
jeg skal ikke miste meg selv
ikke til sandløse strender,
og hva med stormene? Regnet?

Min mors perler danser på overflaten,
skal jeg bryte igjen? - reagere?

Jeg skal ikke miste meg selv til
høye hus og beske sinn,
for hvor jeg holder best i er der hvor alt kan skje
- hvor mitt indre er mine klær, hvor mitt ytre er mitt hjerte

et vindkast og mine øyne er befrendet
tilbake til min virkelighet, korn i øynene
år etter år skal jeg vandre,

under overflaten,

til jeg finner styrken.
styrken til å stå fast med dine klær,
uansett vær.

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.