Norge, Norge!

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

       Norge, Norge,
blånende op av det grågrønne hav,
øer omkring som fugle-unger,
fjorde i tunger
inover did, som det stilner av.
      Elve, dale
følges fra fjællene, skog-ås og li
langelig efter. Straks som det letter,
sjøer og sletter,
helgedags-freden med tempel i.
      Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge,
      blidt eller hårdt,
      du er vort, du er vort,
du er fræmtidens land.

       Norge, Norge,
skibakke-løbets skinnende land,
sjø-ulkens havn og fiske-leje,
fløterens veje,
gjæterens fjæll-ljom og jøkel-brand.
      Agre, enge,
runer i skog-landet, spredte skår,
byer som blomster, elvene skyder
ud, hvor det bryder
hvidt ifra havet, der sværmen går!
      Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge,
      blidt eller hårdt,
      du er vort, du er vort,
du er fræmtidens land.