Piletreet

Det var en varm dag i mai,
Vi gav hverandre løfter under et piletre,
Løfter om at vi alltid skulle elske hverandre.
Tilbake sitter jeg nå, kald i både hjerte og kropp.’
Døden tok deg så altfor brått.
De sa du hadde en uhelbrederlig sykdom.
Jeg husker det første sjokket som om det var i går.
Vi hadde jo planlagt at vi for alltid skulle leve sammen.
Slik ble det ikke. Det ser jeg jo nå.
Noen fugler er ikke ment til å fly. Noen må falle og treffe bakken,
Akkurat som deg.
Tilbake sitter jeg igjen, med følelse av urettferdihet,
Fordi døden tok min beste venn.
Det var en varm dag i mai,
Vi gave hverandre løfter du og jeg.
Tilbake sitter jeg.
Jeg elsker deg til døden min venn.

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.

av Tjorven (ris og ros)

<comments />