Riegrot

   Jeg er det dikt som aldri ble skrevet,               Tankene gjorde så at jeg ikke lenger kunne høre,
   derfor kommer dette brevet.                          så en samtale var umulig å føre.
   Jeg gikk med mange tanker i mitt hode,               Derfor søkte jeg det stille rom,
   og alle var ikke av de gode.                         der tankene kunne få fritt spillerom.
   Tanker som jeg gjerne ville dele med noen,           Dødsangsten begynte å trykke på,
   for muligens å kunne finne roen.                     var det den veien jeg måtte gå.
   Utrolig hvor mange tanker man kunne få.              Så en dag bestemte jeg meg for og ta mitt liv,
   når jeg der i min ensomhet kunne gå.                 kanskje ville det bli starten på et nytt liv.
   Tanker om fremtid og forspilte øyeblikk,             Dere skal vite at jeg går til dette gjøremål med en indre ro.
   var det derfor det gikk som det gikk.                for muligens å våkne opp uten å gruble på no.
   Etter hvert mistet jeg mye av min kontroll.          Så ingen sorg ved min bortgang, for dette er et ønske jeg har,
   syntes alt ble så rart på alle hold.                 Tenk heller at han lenger har tanker som plager.
   Jeg tenkte noen ganger til lege å gå,                Men vandrer rundt med en indre ro og nyter gode dager.
   der var det kanskje mulig jeg hjelp kunne få.                            Torgeir E
   Men jeg var redd for at jeg ville få en diagnose,
   som fortalte at jeg hadde en form for psykose.
   Etter hvert gikk det dager og år.
   og alt i mitt indre ble som et åpent sår.
   Det kom tanker etter hvert,
   som gjorde at livet ikke lenger var kjært.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer