Se meg

"Finn meg"

Alle stikker av. Løper som skygger fra lyset, glir ut av synsfeltet før jeg rekker å blunke. Hvem kan man stole på? Du spør, jeg spør, men svarene knekker som tynne grener under vekten av tvil.

Jeg stoler ikke på meg selv. Speilet lyver ikke, men det sier heller ingenting. Bare stirrer tilbake, venter på at jeg skal finne ut av det selv.

Se meg. Nei, vent—jeg er borte. Borte i meg selv, som et ekko i et tomt rom, som en tanke som aldri finner veien ut.

Redsel. Ensomhet. Ingen kan skade meg! Ikke hvis jeg gjemmer meg godt nok, bygger vegger av stillhet, klatrer inn i meg selv og kaster stigen.

Men en ting er verre enn at folk snakker om deg— det er at de ikke snakker om deg. At navnet ditt dør på tunga deres som om du aldri var der, som om du aldri var noen.

Ikke løp avgårde. Ikke gjem deg. Vær ærlig med deg selv. Bli venn med deg selv. For når alle andre stikker, er det bare én du alltid må kunne finne.