Skolebussen

Jeg vil si noe om mitt forhold til skolebussen. Jeg HATER skolebussen. Finnes det noe mer kjedelig enn å sitte passivt på en buss i 45 minutter og være totalt grønnsak ? Jeg har regnet ut at jeg sitter på bussen og venter på bussen i totalt 2 timer og 20 minutter per dag. Det blir, hvis man regner at skoleåret er 190 dager, 1330 timer på 3 år. Det vil si 55,42 dager 24 timer i døgnet. Altså nesten to måneder.

I den korte perioden jeg har gått på TMVS har jeg opplevd ganske mye rart. Alt fra iskalde busser til å nesten bli kjørt på. Til å begynne med i år så tok jeg alltid bussen som gikk kl. 7.10 framfor de som gikk kl. 7.05. Grunnen til dette er at den bussen går via E18, og dermed er mye raskere. Men i vinterhalvåret fant jeg fort ut at det var på tide å bytte til den som gikk 7.05. Selv om den ikke gikk fullt så fort, så var den i alle fall varm. I hvert fall hvis det var den som kom fra Larvik.

Er det noe man blir på busser så er det trøtt. Det er jo ikke akkurat så oppkvikkende å sitte å se på flere mil med landskap som suser forbi. Minner på en måte litt om hypnose. Landskapet blir bare mer og mer slørete, du blir bare mer og mer trøtt til du enten sovner, eller sitter og med øynene igjen og bare slapper så av at det er rett før du sovner. MEN det er ikke bare fryd og gammen, nei ! Det blir ingen behagelig soving, for pluteslig kommer du på at du skal av et sted. “Hvor er jeg ?” Full panikk i to sekunder inntil du oppdager at det er et kvarter igjen til du er framme. Likevel går det ikke bra hver gang. En gang var jeg faktisk så trøtt, at jeg sovna et eller annet sted mellom Foksrød og Sandefjord. Jeg våknet ikke før jeg var halvveis til Larvik. Megapanikk. Wenma-senteret. OI !!! ALT for langt. Det var bare å plinge, og satse på at det snart gikk en buss tilbake til byen. Jeg var ganske heldig. Ti minutter senere kom bussen og jeg var hjemme en halvtime senere enn vanlig.