Spurningen

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

   Der var engang en Konge; han havde en Datter,
som var saa vrien og vrang i Ord, at ingen kunde
maalbinde hende. Han satte da ud, at den som kunde
gjøre det, skulde faa Prinsessen til ægte og det halve
Kongerige til. Tre Brødre, som havde hørt dette, vilde
ogsaa ud og prøve Lykken. Først gik de to ældste, som
troede de var klogest; men de kom ingen Vei med
hende, og blev straffede til. Saa gik Askeladden af
Gaarde. Da han var kommen et Stykke paa Veien,
fandt han en Vidjespænding; den tog han op. Da han
havde gaaet et Stykke til, fandt han et Skaalsbrot; det
tog han ogsaa op. Da han var kommen lidt længer,
fandt han en død Skjære, og lidt derfra et kroget Bukke-
horn; om lidt igjen fandt han Mage til det, og just som
han gik over Jorderne ved Kongsgaarden, hvor der var
bredt ud Gjødsel, fandt han en udgaaet Skosaale. Alle
disse Tingene tog han med sig til Kongsgaarden, og
saa kom han ind til Prinsessen.
   "God Dag," sagde han.
   "God Dag," sagde hun, og vred paa sig.
   "Faar jeg stegt Skjæren min?" spurgte han.
   "Jeg er ræd hun sprækker," svarede Prinsessen.
   "Aa det har ingen Nød, jeg slaar om denne Vidje-
spændingen," sagde Gutten, og tog frem den.
   "Fedtet render af hende," sagde Prinsessen.
   "Jeg holder under dette," sagde Gutten, og viste
frem Skaalsbrotet.
   "Du er saa kroget i Ord du," sagde Prinsessen.
   "Nei, jeg er ikke kroget, men dette er kroget det,"
sagde han, og tog op det ene Bukkehornet.
   "Nei, nu har jeg aldrig seet Magen!" raabte Prin-
sessen.
   "Her ser du Magen," sagde Gutten og tog frem
det andre Hornet.
   "Jeg mener du er udgaaet for at maalbinde mig
du, jeg?" sagde Prinsessen.
   "Nei, jeg er ikke udgaaet, men den er udgaaet
den," svarede Gutten, og drog frem Skosaalen.
   Saa var Prinsessen maalbundet.
   "Nu er du m i n," sagde Gutten, og saa fik han
hende og det halve Land og Rige attpaa.