Tiden er en fiende

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Tiden er en fiende,
og natten er en venn
månen gir meg roen
som skal til i travelt hjem.
Stjernene på himmelen
de lyser opp min vei
Når jeg i nattemørket
rusler sakte hjem til deg.
Når morgendagen lysner
og vi skal ta fatt på ny
er der mange små og store
hinder som vi må forbi
Vi prøver og ta tak i det
som hindrer våre mål
og det som ikke viktig er
kan brennes på et bål.
Men pass på sånn at bålet
ikke blir for stort for deg
og brenner opp noe viktig
du har bruk for på din vei
når flammene har visket ut
de minnene som var
er morgen dagens blanke ark
det eneste du har.

av Marit Irene Jensen.