Til de dristige

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Den, der følte al mangel
    paa ret i livet —
den, hvis afmagt veiet
    i fineste maal
sit eget mot andres — den,
    det aldrig blev givet,
brutalt at bænde til fordel
    vægtens naal — —

Den, som blyg og blek
    og forundret savnet
rovdyrblodets flom
    gjennem nerver og kjød
som aldrig forstod, at
    eget nærvær gavnet,
og hørte sit navn bli
    ropt, men aldrig lød — —

Den, hvis dypeste angst
    var ordet chanse,
som bare af kuldskjær
    kydskhet vinket af
hver kommende fryd paa
    tyve skridts distance,
og følte sig altfor træt
    for lykkens krav —

ham har naturen ramt!
    Han smuldrer stille
som en forfalden mur i
    aaens slam!
Ham gaar det ilde, helte!
    Ham gaar det ilde!
Livets laveste alger
    fraadser paa ham!

  • Idyl
  • Paa fantefærd
  • Norrøn mythe
  • Artur eller haven
  • Sinbads største reise
  • Soirée
  • Poetisk zoologi
  • Tilsvar til Sinbad
  • Raad til Ophelia
  • To digte
  • Arisk mythe