Vær rolig

Vær rolig – Harald Sverdrup

Vær rolig, mitt hjerte

Vær stillferdig, som min elskedes

Nesten uhørlige åndedrag.

En stjernetåke gløder i dyne og pute,

Skinner på ansiktets avklare ro.

Hennes arm åpner seg i en hånd ut mot

Avstander ingen kan forstå.

I natt er hun innerst i søvnen,

Ingen drøm kruser hennes ansikt.

I natt er hun enig med sitt liv, sin død,

Ikke redd som en småfugl

Halvsovende på nattekvist,

La mitt kyss være lett

Om et dun mot hennes lepper.

Vær rolig, mitt hjerte.