Vær rolig
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkVær rolig – Harald Sverdrup
Vær rolig, mitt hjerte
Vær stillferdig, som min elskedes
Nesten uhørlige åndedrag.
En stjernetåke gløder i dyne og pute,
Skinner på ansiktets avklare ro.
Hennes arm åpner seg i en hånd ut mot
Avstander ingen kan forstå.
I natt er hun innerst i søvnen,
Ingen drøm kruser hennes ansikt.
I natt er hun enig med sitt liv, sin død,
Ikke redd som en småfugl
Halvsovende på nattekvist,
La mitt kyss være lett
Om et dun mot hennes lepper.
Vær rolig, mitt hjerte.