Vesla, Knerten og Putte

Det var en gang ei lita jente som gikk rundt og var så spendt på når hun kunne flytte inn i sommerboligen, som pappaen bygget til henne og dukkene hennes.

Hun ble kaldt Vesla fordi hun var den minste i familien. Vesla gledet seg til å ha innvielsesfest og dåp av det nye dukkehuset det skulle få navnet ”Knerten”, men i dag regnet det ute så Vesla satt inne på kjøkkenet hos mor og tegnet fine tegninger som skulle henges opp på veggene i det nye flotte dukkehjemmet.

Mor hadde lovet å bake en kake til den store innflyttningsfesten hennes, for snart ville det komme både familie og venner som ville hilse på. Vesla ville få noen travle dager med å flytte inn bord, stoler, kopper, kar og dukker med alt tilbehør før gjestene gjorde sin entre førstkommende helg.

Tegningene skulle jo også henges opp, så her var det bare å henge i. Hun ville ha det ferdig ryddet og pent før de første vennene kom innom. Det var ikke så mange barn å leke med akkurat der de bodde, så dukkevennene Gry og Tiril var de første som kom på besøk og som snart skulle få lov til å flytte inn. Senere kom mor, far, søsken, besteforeldre, tanter, onkler og andre bekjente som var spendte på hvordan det stod til i det nye dukkehjemmet.

Vesla løp frem og tilbake og serverte kaffe, kaker og saft til alle sine gjester og så hadde de dåp. Dukkehuset som pappan hadde bygget og malt så flott fikk navnet ”Knerten”, navnet passet så fint fordi det lå midt i mellom to større hus. Mor og far bor i det ene huset og besteforeldrene bor i det andre og midt i mellom ligger ”Knerten” hvor Vesla bor med Gry og Tiril.

Flere av gjestene synes hun hadde noen flotte bilder på veggene og ett av dem viste båten hennes ”Putte” en sommerdag hun var ute og rodde med Gry og Tiril. Vesla likte å ro ut med ”Putte” som nå lå fortøyd ved pappas brygge.

Hun var flink til å huske redningsvest både til seg selv og vennene før hun la ut på tur. Det er viktig å bruke vest i båten, selv om man er aldri så god til å svømme. Vesla kunne svømme, hun var som en fisk i vannet og koste seg stort når hun kunne plaske rundt i vannet ved bryggekanten.

Når hun ble lei av å bade, kunne hun ta med vennene sine ut på en liten rotur med ”Putte”. De voksne måtte alltid få beskjed før hun la ut med båten og det var ikke lov å ro for langt ut heller. Hvis hun skulle ut på lengre turer måtte en voksen alltid bli med, i tilfelle det skulle komme dårlig vær og båten kunne bli vanskelig å ro tilbake.

Men i dag skinte sola fra en skyfri himmel og familien bare koste seg i strandkanten, og har ikke Vesla vokst og blitt stor siden den gang, så blir det nok en sommer til med gode venner og kaffeslabberas i ”Knerten” i år også.

Og snipp, snapp, snute så var dette eventyret ute.