Borte!

av Henrik Ibsen

De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, --
og nu er hun borte.

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Du ignorerer forfatteren av denne kommentaren

Vis kommentar | Behandle ignoreringsliste

Anonym feiging (7923262e05)

for 24 måneder siden

Poeng 0

Diktet Borte gir en helt spesiell stemning. Særlig med den vakre og melankolske melodien Finn Kikut har satt til diktet. Jeg går og nynner på det ofte, og ser gor meg avskjeden ved grinden. Og ikke minst hun som plutselig er borte. Antakelig kveldens flirt.

Permanent lenke | Svar

Du ignorerer forfatteren av denne kommentaren

Vis kommentar | Behandle ignoreringsliste

Anonym feiging (6809a449db)

for 5 måneder siden

Poeng 0

....eller ett av alle de menneskene vi møter gjennom livet som kan berøre dypt eller lett, - begge kan endre en i måten å føle, tenke og se livet på. Men, de skulle ikke være med på langreisen, selv om de var svært viktige møter.... :)

Permanent lenke | Svar

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.