Evigheten

Mørket og stillheten omslutter meg der jeg ligger og ser opp.
Stjernene skinner langt, langt der oppe, små lys i det fjerne så uendelig langt borte.
De vitner om håp, eller fortapelse.
Livet blir så lite og ubetydelig satt opp mot evigheten.
Som et snøflak bland millioner.
Det treffer bakken og smelter og den eneste som vet om dets eksistens er meg.

Joanna.

av Joanna (ris og ros)

Sorter etter dato Sorter etter poeng

Slå på automatisk oppdatering av kommentarer

Du ignorerer forfatteren av denne kommentaren

Vis kommentar | Behandle ignoreringsliste

Anonym feiging (06e2ad2c56)

for 10 måneder siden

Poeng 0

likte spesielt det om snøfnugget!

Permanent lenke | Svar

Skriv noe positivt og fornuftig

Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.

<comments />