Evigheten

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Mørket og stillheten omslutter meg der jeg ligger og ser opp.
Stjernene skinner langt, langt der oppe, små lys i det fjerne så uendelig langt borte.
De vitner om håp, eller fortapelse.
Livet blir så lite og ubetydelig satt opp mot evigheten.
Som et snøflak bland millioner.
Det treffer bakken og smelter og den eneste som vet om dets eksistens er meg.

Joanna.

av Joanna (ris og ros)

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.


<comments />