Askebeger

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Der står et askebeger på mit bord,
et smukt og rommelig og praktisk beger.
Det er en hodeskalle av en bror,
som engang boltret sig på denne jord.
Gud vet hva mannen var og hvad han gjorde
før han fikk hedersplassen her på bordet.
Om han var hvit, gul, rødhud eller neger -
om han var hyrde, bonde eller jeger -
om han gikk trossig eller bøiet gjennem livets gru,
   det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er dette askebeger.

Han fødtes vel i stønn og skrik og blod
og møtte livet med et hyl av vrede.
Og over eventyrets høie bro,
hvor solen hilste ham og stjerner lo,
gikk barnet ned i menneskenes rike.
Der levet han blandt dem som var hans like.
Så kom den første sorg, den første glede,
og siden fler som perler i en kjede,
og om han gikk sin fot til blods og rev sin sjel itu,
   det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er dette askebeger.

Han kjempet kanskje for hver fotsbredd jord
og klekket ondskap ut i denne skalle.
Han elsket kvinner og drev saktens hor,
men valgte en til make, og til mor
for nye mennesker med samme gleder
og samme sorger på de gamle steder.

Om han var slave eller kunne kalle
sig herre, da han lot sin våpen falle -
ja om han vant sig rikdom eller ikke vant en sous,
   det er det samme nu.
For alt som er igjen av ham er dette askebeger.

Jeg knipser asken ned i skallens bunn
og er fornøiet med mitt gode beger.
Jeg drømmer ved cigarens røk en stund...
Der finnes kanskje ingen gyldig grunn
som svar på dette: - hvorfor livet leves.
Du levet det dog ikke helt forgjeves.
Din skalle ble et prektig askebeger
og slapp å råtne mellom mark og teger,
så du kan ennu være til litt jordisk nytte du!
   Og hva jeg priser nu
er at din skalle ikke knustes av en totenslæger!



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt