Bruker:Riegrot

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

                              BLÅKLOKKEN
                        Ved veien du står alene,med dine klokker så pene.
                        Jeg har så lyst til å ta deg med,men du trves vel best på dette sted
                        Her kan du stå å vaie i vind, det vil gjøre mange lettere til sinn.
                        Det er ikke så lenge du står, før du inn i dvalen går.
                        Men nå vinteren igjen er over, og du ikke lenger sover.
                        Kan du igjen vaie med dine klokker,og kanskje jeg igjen forbi deg tråkker
                                                                              torgeir.E

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt