Bryllup I

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Det er mange, mange sanger
om håp og kjærlighet.
Men mange, mange ganger,
handler de om dydighet.
Om hun som ventet sin sjømann,
om han som forsaket alt,
la bann på lystens hete brann,
til alt var anstendig, kaldt.
  
Det er de bitre og gamle,
profeter som søker makt.
Strengt vil de true og jamre,
fordi de har inngått pakt,
med Krishna, Allah og Jahve,
bruker alt hva ungdom har fått,
truer med slag og med klave,
og steiner ulydige, rått.

Ingen skal stjele de sanger,
som kjærligheten har brukt.
For kjærligheten er vinden,
så fri som stormfuglens flukt.
Jenter og gutter skal møtes,
de passer så herlig i lag!
De syke sjeler som støtes,
de har ikke livet som fag.

Godt det fins jenter og gutter.
Ta kjærligheten i eie!
Kikkerne må alltid sutre,
må kalkulere og veie.
Sky dem, kjenn vinden, du er rik!
Du er en stormfugl i svevet.
Lev og la leve, det er slik,
som kjærligheten vil leve.

*

Brukslyrikk. Fra vugge til grav. av Hans Anton Grønskag.

Fødsel

Dåp og navnedag

Barnehagen

Skolen

Konfirmasjon/ungdom

Ferdig med utdanning

Forlovelse

”Siste” kveld med gjengen

Bryllup

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt