Den siste time

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk


Hun tar av jakka og ser på armen,
det blå merket og den rødlige varmen.
Hun gråter høylytt, men ingen hører,
hun skriker av smerte for døve ører.

Døra åpnes, hun holder pusten.
Ansiktet hennes; blekt og gustent.
Det ingen andre ville se,
var hun tvunget til å leve med.

Når hånden heves og orda faller,
ekteskapets plikter kaller.
Hun lager maten slik som før,
slik som gode kone gjør.

Det siste spark, den siste time.
Dødens klokke vil snart kime.
Hun lukker øyne og faller ned,
må livet etter gi henne fred

- Skrevet selv i forbindelse med en bacherloroppgave om vold hos eldre i deres hjem.
 Jeg er ingen poet eller dikter, men hadde vært morsomt med tilbakemeldinger og tolkninger på diktet :)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt