Første gang
Fra Dikt
Blant roser jeg vandret, men smerte jeg bar,
Kjente ikke duften som rosene gav.
Tistlene satte sin smerte som lot seg merke
Ømheten av stikkene de gav,
Mens luften bar sangen fra en lerke.
Hør min sang hvisket den fra sky,
Jeg lukket meg, la meg gå.
Mørket og sårheten overdøvet alt,
Ville ikke begynne på ny.
Så kom du og plukket rosene der de stod,
uten ord, følte meg tom, naken og sårbar,
uten en plass å finne skjul.
Du løftet meg opp, du var så god.
Sangen fra lerken hørtes fra sky,
Tornene plukket du en etter en
Leget mine sår,pleiet meg ren,
Til jeg stod der og kunne begynne på ny.
</center>
