Flammen i mine drømmer

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk


Borte i det fjerne, en jente i grønt.
Aldri har jeg sett noe så skjønt.
Jeg vil si til henne at hun er vakker,
Men jeg kommer aldri til å bli så tapper.

Skulle ønske en dag at jeg ser henne igjen.
Alt jeg vil, er å gi henne en varm klem.
Alt jeg skulle sagt og gjort.
Skjebnen har desverre glemt meg bort.

Langt lyst hår, og et bedårende smil.
At jeg falt for henne er ingen tvil.
Men meg er det ingen som vil ha og holde.
Jeg sitter alene, ser opp og lar mine hender folde.

Jeg er en med ambisjoner og drømmer.
Men når jeg så henne, ble dem alle borte.
Jeg har aldri vært en dypvannssvømmer.
Men for henne skulle jeg svømt over det sorte.

Jeg ville skjemt henne bort, med gaver og presanger.
Og jeg ville gjort det flere tusen ganger.
Jeg ville plukket stjerner fra himmelen for henne.
Istedet sitter jeg alene og ser veden brenne.

Ingen vil ha en som meg.
Men alle vil ha en så vakker som deg.
Smil som skaper glede, og personlighet som gir fred.
En dag håper jeg vi sitter sammen og brenner ved.


Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.