Havet

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk


Jeg gikk sakte ned mot havet.

Lukten av saltvann kilte i nesen og småe sandkorn gnagde mellom tærne.

Vinden blåste alle mine sorger av skuldrene mine. Jeg kunne endelig puste. Jeg ville ikke puste. Eller ville jeg puste? Vannet fylte seg i lungene da jeg pustet inn. Jeg var i havet, å nå der jeg hører hjemme.

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt