Havet
Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søkJeg gikk sakte ned mot havet.
Lukten av saltvann kilte i nesen og småe sandkorn gnagde mellom tærne.
Vinden blåste alle mine sorger av skuldrene mine.
Jeg kunne endelig puste.
Jeg ville ikke puste.
Eller ville jeg puste?
Vannet fylte seg i lungene da jeg pustet inn.
Jeg var i havet, å nå der jeg hører hjemme.
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer