Laubær

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Treet vokser ujevnt og stillferdig –
selvstendig men kollektivt.
Naturens forventninger de samme -
men annerledes.
Grenene skjelver av forventning -
fyller jeg min bark?

Side om side -
men likevel alene.
Røttenes dans -
en endeløs påminnelse.
Frykten for det oppnåelige –
fyller kvaens ambivalente smak.

Solen treffer -
skyggens tid er forbi.
Knoppene strykes ømt av vinden.

Røttene hyler i forløselsens makt
Bladene fylles av følelser, farge, liv.
Barken sprekker -
Stammen seirer, treet.
Livet har tatt enda et gissel.

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt