Når fattige barn endelig holder kjeft
Det skjer noe i hjertet mitt
Når fattige barn griner
Jeg ser hvor kald verden er mot dem
Når fattige barn griner
Jeg får høre om barn som vokser opp
uten trygghet eller helse
Og det kverner hjertet mitt sånn
For det var slik jeg vokste opp
Og i år og dag ønsket jeg å gjøre noe
for de fattige barn som griner
Bygge dem hus, gi dem mat,
dra foreldrene dems ut av den evige gjelden
Alt for å få dem til å holde kjeft.
Et ønske så sterk,
at selv en pessimist tippet i lotto.
Jeg lå netter av gangen og hørte dem grine
sånn om hvert barn var mitt barn,
født i feil familie. Av feil mor. I feil liv.
Deres tause skrik grov inn i margen min
Og jeg levde i konstant sorg.
For en klagesang som klang helt fra da jeg selv
var et fattig barn, og som aldri ble stille.
En dag skal jeg ble fri fra denne pest
Den dagen de fattige barna endelig holder kjeft
Men hver dag blir Norge kaldere
Og politikerne vet best.
Dog de aldri har hørt de fattige barna på kveld
De har aldri vært der selv:
"Kutt ditt. Kutt datt. Men aldri kutt mitt"
sa de. "Effektiviser", "begrens"
"De fattige vil dette"
"De ønsker dette, selv om de ikke vet det selv"
"Bare vent å se, den dagen de endelig skjønner
at vi er de eneste som vet hva de virkelig trenger"
Jeg ønsket å redde dem
De fattige barn som griner
Og jo vondere det gjorde
jo sterkere grodde det
Men mot slutten ble det så vondt
At jeg selv var et vrak
Så en dag sa det stopp.
Da jeg endelig la det bak.
Plutselig var jeg ute,
Jeg var en "overlevende"
Plutselig var jeg velstående
nok til å hvertfall ta en ferie.
Plutselig var jeg som ALLE ANDRE
Plutselig var jeg fri
Det var som å være kvitt en kreft
Den dagen de fattige barna endelig holdt kjeft
Slå på automatisk oppdatering av kommentarer