Ragne hallinggjentes vise

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

(Mel. Ifjor jett e Jejten o. s. v.)


Ho Ragne va fattig; maa ut no aa tene.
"Gud trøste ho Mor, som no bli so aleine!"

"Farvel, gamle Farmin! Farvel, vesle Systa!
E gaaer no te Byen, som lite e lyste."

"Farvel, vesle Brormin! Farvel, Allesammen!
E skriv' dikko tæ nær e kjæm' ne te Drammen."

"Farvel, gamle Stugo! Farvel gamle Laave!
Farvel, gamle Stolphuus med Spirid'n aavaa!"

"Farvel, Hallingdale, mæ Fjelle ti Skyen!
E seer dei, (men inkji mæ Augo) ti Byen."

"Farvel, gamle Fjøse! Farvel alle Kjyd'n!
Men pas Den, som gjæte, aa gaa kringom Myre!"

"Farvel, Pellegjeita mi! Farvel Saui alle!
Pas nøji aa kalle som Ragne ho kalla!"

"Daa komma dei -- veit e -- saasnart som dæ qvælda,
som sprat dei, som Huldres, or Bergo aa Hellu."

"Farvel Bjellekjyre, Gullblomma aa Maane!
No inkji ho Ragne meir kalle "Kubaane."

"Men skulle e gaa før e Blomma ha kjæla?
Ho skjøna, den Stakkar, e sørje, paa Mæle."

"Ho tænkje paa me meir ell' Han aa dei Are,
der banna aa kommaa naar e skull'te fare."

"No kjæm' der jo Ingjen? Men mest maa dæ gnaga,
at Han, som dei Are, ska' væra Bedrager."

Aa Ragne sit Anlet daa bøiji mot "Blomma,"
at Mor inkje sjaa skal kor Taarid'n flomma.

Kor venlige Augekast "Blomma" kan senne!
Dei synes aa spørja: ko fela dæ henna?

Ko blanke som Spigla! ko store aa svarte!
Ko botnlaus en Kjærliheit dei openbarte!

Der syntes staa skrivi mæ' Glands taa ei Sjedne:
"o kunne e gjæra de' Glæe! ko gjedne!"

Der saag ho se sjøl, aa der bakom . . Ko seer ho?
Nys gret jo ho Ragne: ti Bringa no leer ho?

Der sto' jo ti Gullblommas Augo bak Jenta
han Endre, den Ene blandt Alle ho venta?

Den kom vel, som hadde dæ heitast kring Hjarta.
Gullblomma! du Ragne en Kjærest forærte.

En Viisdomens Brynd blev dit Auge for henna.
No kunne ho Den, som va' trufastast, kjenne.

Du al hennes Goheit, Gullblomma, betalte,
da Belaren se ti dit Auge afmalte.

Mon Himlen har Engle saa smaa og saa glade
som dei der i Gullblommas Auge seg bade?

Der tedde seg Tvau jaa korare ve' Barmen.
Og bakom sto' Mo'r puffa Kallen paa Armen.



Henrik Wergeland - Samlede Skrifter - 2. bind 1833-1841
Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt