Soldag

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Idag er det sol over Moskva,
så sneen i gatene bråner
og kirkenes kupler står gylne
og lyser på himlen som måner!

Tverskaja, min deilige gate,
og jeg, vi er begge litt øre.
For nu er det våren som kommer
med takskred og helstøvle-føre!

Og derfor så jubler vi begge:
Tverskaja med hele trafikken -
og jeg med en ny liten vise
på plattformen her bakpå trikken!

Der kommer en garde soldater
som synger så husene rister.
Å, ingen kan synge som dere,
tavaritsji rødegardister!

De vader i fotside kapper
og tramper så sneslapset sprøiter.
Og efter - en tropp pionerer
med fane og trommer og fløiter!

De unge og yngste i byen!
Ja Russland, ditt hjerte kan banke
med rolige slag - ti din ungdom er med dig
besatt av en eneste tanke.

Der brummer en kirketårnsklokke
etsteds over gatenes glede!
For ennu tror noen at himlen
er bedre enn livet hernede.

En olding gjør korstegn og stanser
ved lyden av klokken fra oven.
Han er et århundrede gammel
og tror på profeten og loven.

En ung bolsjevik står i gaten.
Han smiler og truer med neven
mot klokkeren oppe i tårnet
som holder det syndige leven!

«Æ-i!» skriker kusken på sleden,
for folk er så inderlig late
og tror vist at fortauet ligger
i midten av kuskenes gate!
 

Så knaller en pisk over hesten.
Det er en kommando. Den steiler
og kaster sin ned til å trave.
Jeg kaller den gatenes seiler!

Og kusken begynner å synge
av fryd over brisen og farten.
Og folk nynner med der de møter
den syngende kusken og Svarten!

Det skvetter med snevann og søle,
så kvinnene løfter på kjolen.
Idag er det sol over byen
og allting er nytt under solen!



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt