Ved bålet

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før
som nu du står og stirrer inn i bålets glør.

Ti ellers er ditt kjære ansikt grått og trett
og blikket sykt av all den armod du har sett:
for fattigbarn er livet ikke lyst og lett.

Men nu i bålets røde skjær! nu er din hud
velsignet med en rosenglød av ildens gud!

Hvad mon du tenker på ? En svær og svart fabrikk?
Og om du vel imorgen når den rette trikk ?
Å skofte helt til frokost er en kostbar skikk.

Å nei, ditt blikk er strålende og fritt og klart.
og det er åpenbart at du vil smile snart!

Så har du glemt den fryktelige, store by,
hvor to som elsker aldri finner fredet ly -
nei intet sted å være mellem kveld og gry!

Men hele verden har vi ganske for oss selv
på øya her - den lange sommerkveld!

Nu smiler du! Mot bålets flammespill
flyr smilet ditt: en snehvit sommerfugl, som vill
og gal av lykke styrter sig i rosens ild!

Men jeg må bære mere ved, så ilden ikke dør...
Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt