Bestefar

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

  Nu har du nådd hvad du har lengtet mot.
  Nu eier du et sted immellem høie graner
  hvor du kan ordne i naturens rot
  og sette ut i livet store planer.
  Jeg ser dig stanse litt engang iblandt
  og overskue landet som du eier:
  et tre måls kongerike her i skogens kant
  med femti centimeter brede kongeveier!

  Du går og steller med ditt blomsterbed
  som gjaldt det livet å få bedet ferdig.
  Jeg kjenner dig. Du hadde aldri fred
  før det du slet med var dig fullt ut verdig.
  - Slik var han alltid, sier bestemor
  og smiler lykkelig med alle rynker.
  Men du spar uanfektet i den sorte jord
  som sommerregnet sakte risler mot og dynker.

  Jeg kjenner dig og vet hvad du har lidt
  i lange år blandt larmende maskiner,
  hvor luften ikke toner blødt og blidt
  av fuglesang, men cirkelsager hviner,
  hvor all den sol, man har, står inn
  på skrå som hvite striper gjennom støvet,
  hvor selve solen ikke sprer sitt ødsle skinn
  som tusen gylne blink i gresset og i løvet.

  Tålmodig gikk du hen hvert morgengry
  for å begraves i de grå fabrikker.
  Men drømmen førte dig hver dag påny
  til steder, hvor din ungdoms blomster nikker.
  Om kvelden gikk du hjem og tok din bok,
  den store bok for alle dem som sveder.
  Der stod det skrevet om den sterke mann som tok
  sitt kors på ryggen uten grove ord og eder.

  Jeg spør dig ikke til hvad gagn det var
  å bøie nakken ydmykt under åket...
  Nu er du gammel. Du er skjev og rar,
  ja likesom vindkrøkt under verkstedbråket.
  Jeg ser dig stanse litt en gang iblandt
  og rette ryggen, mens du ser i skyen:
  Det regnet gjorde godt, ja det er sant!-
  Nu har du glemt de lange, onde år i byen.



Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt