Evigheten

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Mørket og stillheten omslutter meg der jeg ligger og ser opp.
Stjernene skinner langt, langt der oppe, små lys i det fjerne så uendelig langt borte.
De vitner om håp, eller fortapelse.
Livet blir så lite og ubetydelig satt opp mot evigheten.
Som et snøflak bland millioner.
Det treffer bakken og smelter og den eneste som vet om dets eksistens er meg.

Joanna.

av Joanna (ris og ros)

Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt