Guldkorn 0031
Fra Dikt
[rediger] Bekjendelse
Ensidighed gjør størk maaske -- dog, hvor jeg kan, jeg helst slaar bro; med begge oine vil jeg se, saalænge jeg har to.
Bestraal mig, sol! Tø op, tø op i dette bryst hvert svagheds spor! Udfold min sjæl som blomstens knop i gjerning, som i ord.
- Forrige side: Guldkorn side 30
- Neste side: Guldkorn side 32
| Guldkorn |
|
Sorgens Lyst | Mindet | Godnat | Hvile | Du harmes | Vinden vifter | Alt skabt har jo -- | Lægedom | Mit hjerte og min lyre | Et hjem | Til en veninde | Med en buket | Skjulte toner | En Bøn | Foraarsgrønt | Træet stod færdigt | Gjensyn | Øieblikket | Vidnesbyrd | Sang | Bed | Lovfast er jo -- | April | Bekjendelse | etterord |
| Bildene er også tilgjengelig i høy oppløsning for kvalitetsutskrift. |
