Med en Bouquet

Fra Norske Dikt
Gå til: navigasjon, søk

Den har ei Sjel, som ikke troer,
      Naturen er en aaben Bog,
at Mossens blege Klippeflor
      saa vel som Rosen har sit Sprog.

Det kjender Du, min Elskte, vel.
      Du Drømmen seer i Klokkens Bund.
Du fatter Liljens tause Sjel
      og Ordene fra Rosens Mund.

Lad da din skjønne Fantasi
      blandt Somrens Blomster sværme om!
For Hende, Blomster, taler I!
      Hun er jo selv saa favr en Blom.

Paa Morgenrødens Høie groe
      kun Roser lige hendes Kind,
paa Lysets Bjerg, hvor Engle boe,
      kun Liljen reen som hendes Sind.

Og ikkun hist, hvor Dagens Blaa
      frembryder som en Kilde klar,
saa fagre Blaavioler staae
      som hendes søde Øienpar.



Henrik Wergeland - Samlede Skrifter - 2. bind 1833-1841
Personlige verktøy
andre sjangre
sanger
Språk

Skriv ut
Utskriftsvennlig utgave

IPv6

Dikt og kultur:

forsiden | tilfeldig dikt | dikt på svensk | dikt på engelsk | bloggede dikt