1. mai på Karl Johan

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

  Det var her vi engang gikk
  som den første lille klikk,
  spyttet etter, geipet av og spottet.
  Tenk å optre som en tolk
  for det gråe smalgangsfolk,
  her på selve veien op til slottet!
  Og den røde klut vi svang,
  og den stygge råe sang -
  fy, så frekt og gyselig og fjottet!

  Men vi gikk, vi gikk nå lel,
  for vi visste alt så vel:
  denne gaten har jo alltid med sin tunge
  villet kverke alle dem
  som har pekt på veien frem,
  alt det nye, alt det gryende og unge.
  Og vi tviholdt på vår sak
  for vi visste godt at bak
  skulde engang store massers fotslag runge.

  Og vår tro var smittsom, den!
  Vi kom stadig fler igjen.
  Det var mer enn dagens sut
  som bandt oss sammen.
  Grå, det var vi visstnok, ja,
  men det grå kan være bra
  når der luer røde drømmer under hammen!




Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.