Akk, mitt stakkars hjerte

Fra Norske Dikt
Hopp til navigeringHopp til søk

Jeg vil ikke hate, men hater likevel
Jeg har ikke lyst, men lystrer likevel,
mens jeg søker etter min avhogde hånd i
edderkoppmannens nett ser jeg med kulløyne.

Alt er gjort og forgått, som bilder på arbeid
Og når mine øyne speider rommet, ser jeg
ingen, ingen, å, min sjel vandrer i kroppen,
og som et lite barn fødes det fra munnen.

Jeg nektet å elske, men elsket likevel
mest av alt den felles stemmen vi fant, den leken,
 jeg forsvant i den (kun du var ekte, som melk),
og ble til våg før cinis ble av flammen.

Kun du var ekte, som melken blir til tårer,
jeg angrer ingenting, men bekjenner synder,
du eide ditt ansikt, bak mitt ble jeg borte.
Akk, mitt stakkars hjerte forgår atter til støv.

Eva Maria Loys

Skriv noe positivt og fornuftig
Alle fornuftige kommentarer er varmt velkommne her på Norske Dikt. Dersom De ikke er hypp på å skrive anonymt kan De registrere Dem og/eller logge inn. Det er ekstra gratis.