Bakrusen og meg

Bakrusen og jeg

 Et vindu som gråter av regn,
 et takskjegg som låter i høststormens tegn.
 Huset er gammelt og vinden er lei.
 Her sitter vi og kjegler, bakrusen og meg.

 Bakrusen ja, den kom i går kveld,
 forkledd som to soda og ei flaske Martell.
 Den vrei av seg korken, slo rokelig i,
 tynnan med soda og isboter i.

 Så la den sin lune arm om mitt liv,
 den bød meg å danse, jeg svaia som et siv.
 Det ble varmt som om sommern,
 og stua ble en sal,
 men så snubla jeg i teppet
 og ble liggende pal.

 Det er litt igjen på flaska, men bare nok til en.
 Jeg vil ha med soda, bakrus vil han ren.
 Så sitter vi her og kjegler og ingen vil si nei,
 til den aller siste skvetten, hverken bakrusen eller jeg.

-Petskow-